Biletet symboliserar eit vurderingsverktøy for lærarane i skulen, i forhold til arbeidet med vurdering av elevane. Biletet viser til Blooms taksonomi som er eit trinnvis taksonomi for kunnskapsbygging. Det seier noko om dei stega elevane må gå igjennom for å oppnå kompetanse( Woolfolk, 2004).
Ved å nytte digitale verktøy i undervisninga vil taksonomiet framleis vere relevant i forhold til å vurdere elevane? Dersom ja, på kva måte?
Det redigerte biletet svarar på spørsmålet ovanfor. Biletet viser ulike verktøy som blir brukt i dei forskjellige nivåa, men det er ikkje nødvendigvis slik at desse verktøya er knytt til eitt nivå i taksonomiet, det kjem an på bruken av dei.
Den nederste rada er knytta til informasjonshenting, medan den øverste rada vil verktøy som støttar opp under verktøy bruk, analyse, syntese og vurdering verte meir brukte.
Dette biletet viser korleis Benjamin Blooms taksonomi framleis kan vere relevant å nytte som vurderingsverktøy i undervisninga, med fokus på digital kompetanse.
__________________________________________________________
Woolfolk, A (2004): Pedagogisk psykologi Tapir akademisk forlag
Systime: Henta 06.11.2011 frå http://so.systime.dk/index.php?id=121
Synes du har en interresant innfalsvinkel på Blooms taksonomi. Det redigerte bildet du har med alt fra Blog til Google, sier igrun veldig mye. Har du redigert dette selv?
SvarSlettNoen elever har nok med å karre seg opp på det første trinnet for å så vidt få seg en bestått karakter. Noen klarer å kjempe seg til en toppkarakter på toppen av trappen. Jeg har veldig sansen for å “sette bilde” på kunnskapen for å forstå den. Et bilde kan si mer enn 1000 ord.
Illustrasjonen til Bloom er et godt bilde på vurdering av elevene. Jeg må si jeg likte bilde nr to. Hvor har du det fra? Redigert selv? Dette viser i så fall en god at du har en god forståelse til Blooms taksonomi som er eit trinnvis taksonomi for kunnskapsbygging.
SvarSlettKanskje spesielt er steget om "anvendelse" interessant. Her er mulighetene mange: hvordan anvender man "viden og forståelse" på en fornuftig måte ved hjelp av digitale midler?
SvarSlettOgså nettopp dette med "viden og forståelse" er noe jeg har snakket med elevene om. Ofte er elevene opptatt av å kun bruke læreboken i faget.
Og er det i så fall fordi læreren som regel bare bruker læreboken?
Jeg har et eksempel fra egen erfaring. En 10. klasse jeg vikarierte i skulle ha prøve om karbonkjemi. Jeg spurte klassen hvem som hadde prøvd å lære seg noe fra stoffet ved å ikke bare bruke læreboken (Tellus), men også oppsøke andre kilder.
Ingen hadde valgt å bruke andre kilder for å få økt forståelse for hva et alkan, alken og alkyn var. Ingen hadde googlet "Hva er plast?", og ingen hadde googlet viskøsitet eller karbonkjeder (ikke at dette skal gjøres ukritisk!)
Kanskje tar elevene utgangspunkt i de arbeidsmåtene som blir brukt i klasserommet?
Vi brukte så 2 timer (vi stjal også en norsktime!) for å bruke nettet aktivt med bakgrunn i stegene "viden og forståelse". Det ligger ute utallige animasjoner, videoer, forklaringer, bilder av samtlige begreper som blir omtalt i kapittelet om Karbonkjemi.
Kanskje gav dette flere konnotasjoner og knagger å henge ting på. Det virket i hvert fall slik på dialogen jeg hadde med klassen underveis i denne prosessen.
Jeg tror at vi som fremtidige lærere (forhåpentlig ikke bare vikarer) må spille en bevisst rolle her. En lærebok kan være riktig nok være god og fyldig. Men like fullt er det ikke en "bibel" som skal være enerådende og oppfattes som den eneste kilden til forståelse og riktighet.
I søken etter knagger kommer også element som troverdighet inn: Hvem har skrevet dette? Er det troverdig? Kræsjer det med en annen definisjon vi tidligere har lest?