Ein skulekultur som er lite utviklingsorientert kva gjer det med eleven, læraren, skulen og samfunnet?
Dette biletet har ein viktig verdi. Det har skuleutvikling som emne og det illustrerer ei krabbe på veg opp av ei bøtte, som kontinuerleg blir dratt ned av dei andre. Biletet symboliserer ein utviklingsorientert skulekultur, der krabba er den einskilde læraren som aktivt prøvar å utfordre og endre dei ytre og indre rammene på skulen, medan kollegane har teke på seg ei anna motseiande rolle der det gode og gamle er tryggast og avslappande. Desse lærarane er altså motgangsdyktige mot endringar.
Skulen bygger på verdiar som er nedfelt i opplæringslova og LK06. Dette er deira sine offisielle skulesyn og teori, altså dei ytre rammene. Skulen sin kultur er difor utvikla gjennom realisering av tidlegare planar (Grøterud & Nilsen:2001).
I følgje Grøterud & Nilsen (2001) blir lærarar med endringsvilje ofte referert til kodebrytarar i skulen (Grøterud & Nilsen, 2001). Desse engasjerte samfunnsborgarar er positive til endringar og tek initiativ til forbetring sjølv om kodebevarane har dei “sterkaste korta”. Som betyr rutinane og tradisjonane på si side. Ein utviklingsorientert skulekultur vil difor trenge sterke og tydelege leiarar som innrettar seg mot ein skule i aktivitet framfor passivitet. På denne måten stagnerer ikkje skulen, men den går gjennom ei gradvis utvikling, ei endring i positiv forstand. Kollektive erfaringar blir teke opp i plenum og utfordra. Ved denne skulen er det fokus på kollektivisme framfor individualisme som vil gje fleire moglegheiter for alle partar.
_______________________________________________________________________
Kjeldeliste
Grøterud, M og Nilsen, B S. (2001) Kap. 7 Skolekultur i Ledelse av skoler i
utvikling. Gyldendal Akademisk, Oslo
utvikling. Gyldendal Akademisk, Oslo
Kodebryterne har nok en viktig rolle innen skoleutviklingen - jeg tenker vi må bruke dem for å få til å endre skolen. Skoleutvikling har vist seg å være et stort og vanskelig tema, og det er denne konklusjonen jeg har kommet frem til. Det er selvsagt mange andre faktorer som spiller inn også, men jeg tror dette med kodebrytere og kodebevarere kan være et av de største stikkordene for utvikling.
SvarSlettDu stiller i blogginnlegget spørsmålet om ”En skolekultur som er lite utviklingsorientert hva gjør det med eleven, læreren, skolen og samfunnet?” Det er et spørsmål som det ikke er så lett å svare på. Dette spørsmålet stilte jeg meg selv når jeg skulle skrive mitt blogginnlegg om skolekultur. Jeg tok som deg utgangspunkt i bildet av en krabbe som prøver å komme seg opp av ei bøtte. Jeg valgte det bildet for jeg synes det symboliserer en beskrivelse av skolekultur i forhold til organisasjonsendring. Det er også et godt symbol på hvordan kulturen kan være ikke bare på skoler, men andre steder også.
SvarSlettEndring av en kultur og som her en skolekultur er ingen enkel prosess. Derfor kan det nok som lærer være vanskelig å komme med forslag til endring, hvis man hele tiden blir møtt med motstand av kollegaene. Men da vi som lærere våge å tenke litt mer utradisjonelt. Det gjelder å være kreativ og se muligheter istedenfor begrensninger.
Krabbebildet er et flott symbol på skoler hvor det er lærere som er litt for glad i å holde på slik det er. De holder igjen de som kommer med nye ideer. Jeg kjenner igjen dette gjennom min arbeidssted. Men dette handler ikke bare om lærere som ikke ønsker. Ofte har de ikke tid eller ressurser til å prøve noe nytt så de tenker at det som er fungerer, derfor har vi det slik.
SvarSlett